Bussen vår SCANIA-VABIS B75 med servostyring, luftbremser og el. brems var ikke dagligdags da den kjørte for Bergen - Hardanger Billag.
Den årlige vårturen gikk i år til Osterøy, den «grønne øya» og etter sigende landes største innlands øy, hva nå dette måtte innebære. Turen
startet presis kl. 16.00 fra Bystasjonen i Bergen. Ved Åsane terminal kom det på flere veteraner og vi var nå oppe i 38 deltakere til sammen. «Innpisker» Knut Jørgen hadde tydeligvis arbeidet godt i kulissene når
det gjaldt påmelding. «Den som ikke vil, han skal».
Like etter at vi hadde krysset Osterøybroen,
stoppet bussen på en holdeplass og to smilende servitører serverte en velsmakende lunsj fra et fint dekket bord inne i et busskur. Sveler, syltetøy, rømme og med rødvin, øl og mineralvann, gjorde at stemningen steg
ytterligere.
Neste post på programmet var omvisning på Havråtunet. Et av de aller siste og best bevarte aktive småbrukene Vestlandet.
Bratt terreng med fellestun eller klyngetun og rekketun er typisk for vestlandslandskapet. Omvisning og orientering om hvordan livet artet seg på de små vestlandsbrukene for noen år tilbake var svært interessant. Flere av deltakerne
hadde vokst opp i lignende miljø og hadde opplevd de gamle driftsmåtene på nært hold. Det ble et nostalgisk gjensyn med de små florene, sauefjøsene, brakekledte løer og små åkerlapper. De måtte
greie seg uten hest og hestedrevne jordbruksredskaper, her var for bratt til det. Men løypestrengene som strakte seg oppover i liene var til god hjelp for transport av tørrhøy og ved.
Bussen kjørte så videre til tettstedet Lonevåg, der vi tok inn på Osterøykroa, der vi ble tatt vel imot. Middagsmenyen var gryterett med ris og den smakte fortreffelig. Stemningen
var høy og det spilt og sunget flittig, bl.a. «Brigadesangen». I en slik setting hører også de gode historiene og vitsene hjemme, og her kom den kjente kjøkemester Rolf Olsen virkelig til sin rett. «Ingen over, ingen ved siden». Latteren satt løst og det var tydelig at folk trivdes.
Leder av lokalavdelingen takket til slutt for godt oppmøte
og hyggelig selskap. Han ga en spesiell takk til «Vårturkomiteen» og dets formann Knut Jørgen Johnsen, som hadde lagt forholdene så godt til rette.
Referent: Håkon
Tvedt.